Arv

Arv og skifte

Ved en persons bortgang gir arveloven regler for hva som skal skje med avdødes eiendeler og forpliktelser. I norsk rett utpekes arvingene enten direkte av loven eller av testament. Arveloven har klare regler for hvem som er arvinger og hvor mye hver av arvingene skal arve. Ved å opprette testament kan man til en viss grad endre på lovens regler om hvordan arven skal fordeles. Hvordan arveoppgjøret skal gjennomføres følger av skifteloven.

Vi kan bistå med

• Utarbeidelse av testeamente
• Fordeling av arv
• Gjennomføring av arveoppgjør

Ta kontakt for nærmere råd og veiledning her!

Arv etter loven

Dersom avdøde ikke har opprettet et testament vil arven fordeles etter reglene i arveloven. Arveloven deler inn avdødes arvinger i tre arvegangsklasser etter hvor nært i slekt de var med avdøde.

Hvis det er personer i den første arvegangsklassen, vil arven tilfalle denne klassen. Hvis det ikke er personer i den første arvegangsklassen, vil arven tilfalle den andre arvegangsklassen. Hvis det ikke er personer i den første eller den andre arvegangsklassen, vil arven tilfalle den tredje arvegangsklassen.

Første arvegangsklasse omfatter avdødes livsarvinger. Dette er avdødes barn, barnebarn, oldebarn osv. Avdødes barn deler arven likt mellom seg. Arven går uavkortet videre til neste ledd dersom en arving ikke er i live. Det vil si at dersom et barn har falt fra, trer dette barnets barn inn som arving.

Andre arvegangsklasse omfatter avdødes foreldre og deres livsarvinger. Avdødes foreldre deler arven likt mellom seg. Arven går uavkortet videre til neste ledd dersom en arving ikke er i live.

Tredje arvegangsklasse omfatter avdødes besteforeldre og deres livsarvinger. Avdødes besteforeldre deler arven likt mellom seg. Arven går uavkortet videre til neste ledd dersom en arving ikke er i live. Arven går derimot ikke lenger enn til besteforeldrenes barnebarn.

Dersom avdøde ikke etterlater seg arvinger i de tre arvegangsklassene, ektefelle eller testament vil arven tilfalle staten.

Ektefellens arverett

Hvor mye arv gjenlevende ektefelle har krav på, er avhengig av hvem arvingene er.

Dersom avdøde har livsarvinger i første arvegangsklasse, arver gjenlevende ektefelle ¼ av arven. Gjenlevende ektefelle er imidlertid sikret en minstearv på minst fire ganger folketrygdens grunnbeløp. Minstearven går foran alle andre arvingers rett på arv. Hvis arven, etter at all gjeld er betalt, er mindre enn fire ganger grunnbeløpet, så arver ektefellen alt.

Er avdødes nærmeste arvinger i annen arvegangsklasse, har ektefellen rett til halvparten av boet, og minstearven er seks ganger grunnbeløpet.

Hvis avdøde ikke har arvinger i i første eller annen arvegangsklasse, arver ektefellen alt.

Ektefeller kan ved testament bestemme at de skal arve alt etter hverandre. Ektefellens arverett kan også innskrenkes ved testament, men som hovedregel må ektefellen da ha fått kunnskap om dette før avdødes bortgang. Minstearven kan derimot ikke avgrenses. Videre faller ektefellens arverett bort ved separasjon eller skilsmisse.

Pliktdelsarv

Pliktdelsarv er livsarvingenes lovbeskyttede del av arven. Pliktsdelsarven er 2/3 av avdødes formue, men kan begrenses til kr. 1 mill til hvert barn eller hvert barns linje. For fjernere livsarvinger enn avdødes barn kan pliktdelsarven begrenses til kr. 200 000 til hver. Er arven svært liten og avdøde etterlater seg ektefelle, kan livsarvingenes pliktdelsarv reduseres eller falle bort ettersom ektefellens krav på minstearv går foran.

Arv etter samboer

Gjenlevende samboer som har, har hatt eller venter barn sammen med avdøde, har rett til arv. Arven utgjør fire ganger folketrygdens grunnbeløp. Denne arveretten går foran alle andre arvingers rett på arv, også livsarvingers pliktdelsarv. Hvis arven, etter at all gjeld er betalt, er mindre enn fire ganger grunnbeløpet, så arver samboeren alt. En samboers arverett kan innskrenkes eller falle bort ved at dette blir skrevet i et testament. Samboeren må derimot ha fått kunnskap om dette før dødsfallet. Videre kan samboere ved testament bestemme at de skal arve alt etter hverandre, men for arv over fire ganger folketrygdens grunnbeløp gjelder livsarvingenes pliktdelsarv.

Hva kan du bestemme i testamentet?

Som hovedregel kan enhver som er fylt 18 år fastsette hva som skal skje med det han eller hun etterlater seg. Det er likevel noen begrensninger. Det er ikke mulig å redusere livsarvingenes pliktdelsarv og ektefellens minstearv.

Samboers rett til minstearv kan endres gjennom testament, men da må samboeren være informert om dette. Det er også mulig å redusere en ektefelles øvrige arv ved testament når ektefellen er informert.

Om du ikke er gift eller har barn, foreligger det ingen begrensninger på hva du kan bestemme i testamentet. Du kan tilgodese de personer, organisasjoner eller andre som du måtte ønske.

Arveloven har klare regler på hvordan et testament skal opprettes for å være gyldig. Det må være skriftlig, og testator må undertegne det i nærvær av to vitner, som også må undertegne testamentet mens testator er til stede.

Skifte av dødsbo

Et dødsbo er alt avdøde etterlater seg av formue, gjeld, rettigheter og forpliktelser. Dette omfatter typisk eiendom, bil, innbo, aksjer, alle typer gjeld, forsikringer osv.

Et skifte av et dødsbo er fordelingen av avdødes eiendeler og gjeld. Det vil si at man betaler all gjeld som avdøde hadde og fordeler verdiene som er igjen mellom avdødes arvinger. Verdiene fordeles etter arvelovens regler eller etter testament der det foreligger. Gjenlevende ektefelle og i noen tilfeller gjenlevende samboer kan velge å beholde boet uskiftet. Dersom uskiftet bo ikke er aktuelt, skiftes dødsboet enten privat eller ved offentlig skifte.

Offentlig skifte

Offentlig skifte blir det hvis ingen påtar seg ansvaret for avdødes gjeld eller det kreves av arvingene. Det innebærer at tingretten får ansvaret for å gjøre opp boet. Tingretten oppnevner en bobestyrer og det utstedes prekluvsivt proklama for å få oversikt over avdødes kreditorer. Bobestyreren vil på vegne av tingretten betale gjeld og fordele verdiene i boet mellom arvingene. Om nødvendig må avdødes eiendeler selges for å dekke gjelden. Hvis boet er insolvent, slik at avdødes gjeld overstiger verdien av det han eide, behandles dødsboet i hovedsak som et konkursbo.

Privat skifte

Privat skifte er det vanligste. Ved privat skifte vil arvingene overta ansvar for avdødes gjeld og påtar seg å gjøre opp boet. Tingretten utsteder en skifteattest til de arvingene som har påtatt seg gjeldsansvaret, og disse foretar fordelingen av det avdøde etterlot seg. Inntil fordelingen er avsluttet, er boet i sameie mellom arvingene og disposisjoner av betydning krever enighet. Dersom arvingene er uenige om fordelingen av tingene avdøde etterlater seg, kan hver enkelt av dem kreve at tingene blir solgt, når ikke annet er bestemt i loven.

Det er viktig å få god oversikt over avdødes gjeld og verdier før man godtar boet, ettersom man selv blir ansvarlig for avdødes gjeld. For å finne ut hva avdøde hadde i gjeld og formue kan man kontakte skatteetaten for å få selvangivelsen. Videre kan man be tingretten om å utstede proklama. Proklama er en kunngjøring hvor kreditorene oppfordres til å melde sine krav mot avdøde. Fordringer mot avdøde som ikke meldes i henhold til proklamaet faller bort.

Er det utstedt proklama eller det på annen måte viser seg at gjelden etter avdøde er større enn eiendelene, bør man som arving ikke overta boet til privat skifte. Dødsboet er da insolvent, og ved overtagelse vil man stå personlig ansvarlig for avdødes gjeld.

Etter at gjelden er betalt fordeles verdiene etter arvelovens regler eller etter testament der det foreligger.

Uskiftet bo

Å sitte i uskiftet bo betyr at arveoppgjøret blir utsatt. Arvingene vil således få arven sin på et senere tidspunkt. Gjenlevende ektefelle eller samboer overtar avdødes gjeld og eiendeler.

Det er viktig å være oppmerksom på at dersom man overtar boet uskiftet, vil flere særregler som gjelder for uskifte komme til anvendelse. Midler som ellers ville vært holdt utenom, går inn i boet og skal deles med andre arvinger når uskifteboet skal skiftes. Videre vil verdier som opparbeides under uskiftet gå inn i boet. Retten til å kreve skjevdeling faller også bort. Det vil videre foreligge begrensninger knyttet til hvordan man disponerer over midlene.

Er man gift med avdøde, kan man velge å sitte i uskifte. Videre kan en samboer som har felles barn med avdøde også velge å sitte i uskifte. Har derimot avdøde særkullsbarn, må det gis samtykke til å sitte i uskiftet bo.

En ektefelle kan ikke overta særeie i uskifte med mindre det er bestemt i ektepakt eller at arvingene samtykker til dette. Samboere kan overta bestemte eiendeler som har vært til fellesbruk. Dette gjelder blant annet felles bolig og innbo.

Inngår man nytt ekteskap eller et samboerskap som varer mer enn to år, skal boet skiftes dersom arvingene krever det.

Sammensatt skifte

Sammensatt skifte er skifte av et ekteskapelig felleseie mellom gjenlevende ektefelle og avdødes arvinger. Ved et sammensatt skifte vil det først skje et skifte av ektefellenes felleseie og deretter et skifte av avdødes dødsbo.

Forskudd på arv

Enhver kan fritt råde over sin egen formue i levende live, herunder gi bort eiendeler eller verdier. Per dags dato er det ingen avgift på arv og gaver. Har arvelateren gitt en gave til en livsarving, kan verdien av gaven derimot komme i fradrag i arveoppgjøret. Dette gjelder bare dersom arvelater har bestemt at verdien skal medregnes i det endelige arveoppgjøret, såkalt avkortning. Avkortningen inntrer ikke automatisk, men kun der hvor det har vært arvelaters ønske.

Avkall på arv

Enhver har full adgang til å gi avkall på den arv man har i vente. Virkningen av å gi avkall er at man fjernes fra arvetavlen. Dette vil få virkninger for arvingens livsarvinger dersom ikke annet er avtalt.

På samme måte som en arving kan gi avkall på arv mens arvelateren lever, kan man etter arvelaterens død helt eller delvis avslå arven. Virkningen av avslaget er at arven da skal gå som arvingen var død før arven falt. Har den som avstår livsarvinger, vil det altså være de som nå trer inn som arvinger.