Samlivsbrudd ved ekteskap

Samlivsbrudd ved ekteskap

Et samlivsbrudd mellom ektefeller medfører ofte et høyt konfliktnivå mellom partene. Samlivsbruddet har flere viktige familierettslige virkninger, ikke minst det økonomiske oppgjøret av boet. Det vil her kort redegjøres for sentrale punkter i forbindelse med formuesfordelingen ved et samlivsbrudd.

 

Felleseie

Ved ekteskap er hovedregelen at ektefellenes formuesordning er felleseie. Når det oppstår et samlivsbrudd skal felleseiet som hovedregel deles likt mellom partene etter at det er gjort fradrag for gjeld.

Ektefellene kan avtale ved ektepakt at hele eller deler av formuen skal være særeie.

 

Særeie

Ektefellene kan avtale særeie som formuesordning i stedet for eller i tillegg til felleseie. Ved avtale om særeie skjer det ingen deling av særeiet. Man kan avtale fullt særeie ved at alt ektefellene eier er særeie, eller delvis særeie ved at noe er særeie, mens resten er felleseie.

Avtale om særeie må etableres ved ektepakt og kan avtales både før og etter inngått ekteskap.

 

Skjevdeling

Skjevdeling er et unntak fra hovedregelen om at felleseiet ved samlivsbrudd skal deles likt mellom ektefellene. Skjevdelingskravet er en verdiregel. Det betyr at det er verdien og ikke selve gjenstanden som kreves skjevdelt. Dersom man ønsker å holde selve gjenstanden utenfor delingen, må dette nedfelles som særeie i ektepakt.

Skjevdeling innebærer at verdier som en ektefelle hadde før ekteskapsinngåelsen, eller som vedkommende senere har arvet eller fått som gave fra andre enn ektefellen, kan kreves holdt utenfor delingen selv om verdiene hører til felleseiet. Verdier som er anskaffet på en annen måte under ekteksapet skal derimot likedeles, og det samme gjelder gaver ektefellene har gitt hverandre.

Dersom sterke grunner taler for det, kan en ektefelle også gis rett til å holde utenfor delingen hele eller deler av verdien av felleseie som ikke omfattes av regelen om skjevdeling. Videre kan retten til å kreve skjevdeling, helt eller delvis falle bort dersom det vil føre til et åpenbart urimelig resultat.

Ektefellene kan avtale ved ektepakt at det ikke skal være adgang til å kreve skjevdeling av hele eller deler av felleseiet.

 

Gjeldsavleggelse

I forbindelse med formuesfordelingen har den enkelte ektefelle rett til å gjøre fradrag for gjeld før boet likedeles.

En ektefelle som bare har formue som er felleseie, og som ikke holder midler utenfor delingen (skjevdeling), kan i sin del fullt ut gjøre fradrag for den gjelden han eller hun har.

En ektefelle som har særeie, eller som holder midler utenfor delingen (skjevdeling), kan gjøre følgende fradrag for gjeld i formue som er felleseie:

Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er felleseie, kan det kreves fullt fradrag for hvis ikke noe annet følger av bokstav b.

Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er særeie eller verdier som holdes utenfor delingen etter § 59, kan det bare kreves fradrag for når den totale verdien av særeie og skjevdelingsmidlene ikke er stor nok til å dekke gjelden. Tilsvarende gjelder gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er unntatt fra deling etter § 61 bokstav b eller c, eller ved utilbørlig atferd i forhold til den andre ektefellen.

For annen gjeld kan det kreves fradrag for en forholdsmessig del.

 

Skjæringstidspunkt

Det som skal deles mellom partene under formuesfordelingen, er de verdiene ektefellene hadde ved skjæringstidspunktet. Skjæringstidspunktet vil i de fleste tilfeller være da samlivet ble brutt.

Skjæringstidspunktet er regulert i ekteskapsloven § 60.

 

Felles bolig og innbo

For ektefellenes felles bolig og innbo gjelder særlige regler. En ektefelle kan overta felles bolig dersom det foreligger “særlige grunner” til det. Ved vurderingen vil hensyn til barnas behov være tungtveiende. Særlig vil det legges vekt på hvem av ektefellene som skal ha barna boende hos seg etter samlivsbruddet. Dersom en ektefelle får rett til å overta felles bolig, skal den ektefellen betale ut den annen etter markedspris.

En ektefelle kan også få bruksrett til bolig som helt eller delvis er overtatt av den andre ektefellen. Vilkåret er det samme, at det foreligger særlige grunner for det. I vurderingen skal det også her ta hensyn til barnas behov. Dersom en ektefelle får bruksrett til bolig, har den ektefellen som helt eller delvis overtok boligen rett til å kreve markedsleie for bruken.

Dersom ektefellene ikke blir enig om hvem som skal overta felles bolig, kan hver av dem kreve boligen solgt. Ved et eventuelt salg, har hver av partene forkjøpsrett på boligen.

 

Avtalefrihet

Lovens normale formuesfordeling passer ikke for alle. Ekteskapsloven gir ektefellene avtalefrihet ved det økonomiske oppgjøret av boet. Under det økonomiske oppgjøret gjelder det ingen formkrav. Forhåndsavtaler om oppgjøret krever derimot ektepakts form og er innholdsmessig begrenset i henhold til ekteskapsloven.

Selv om ektefellene har avtalefrihet, kan avtalen helt eller delvis settes til side eller endres dersom det “ville virke urimelig” å gjøre den gjeldende. Denne lempingsregelen er ment som en snever unntaksregel og det skal således mye til for å få lempet en avtale.

 

Offentlig skifte

Dersom ektefellene ikke blir enige om gjennomføringen av formuesfordelingen, kan hver av partene bringe saken inn for domstolene ved begjæring om offentlig skifte.